Hopp til innhold

Grunndataforvaltning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grunndataforvaltning (engelsk: master data management) er dataforvaltning av grunndata, og består av det kombinerte settet av aktiviteter og infrastruktur som sørger for at et mangfold av klienter kan få tilgang til ferskt oppdaterte data av felles karakter (for eksempel en produktkode), uten at de selv også må ivareta alt vedlikeholdet av disse. Entydige grunndata er en forutsetning for å oppnå semantisk interoperabilitet, for at aktører skal evne å nyttiggjøre seg av og å samhandle om data de deler med hverandre. Det er lite tilgjengelig teori om grunndataforvaltning, for kildereferanse.

Nærmere beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

I forvaltningen av grunndata inngår innhenting, oppretting, endring, godkjenning og tilgjengeliggjøring av grunndata. Grunndata lagres ofte i et register, men det kan også inngå i grunndataforvaltningen å innhente og konsolidere grunndata fra forskjellige autoritative kilder inn i et felles register, et eksempel er at kunnskapssektoren henter identitetsinformasjon om personer fra nasjonale og internasjonale folkeregistre inn i en «person-master».

Grunndata er i hovedsak data som må ha en unik identitet og være entydige på tvers av applikasjoner og/eller aktører. Grunndataforvaltningen kan gjøre dette mulig gjennom at:

  • Grunndata kun oppdateres via grunndataforvaltningstjenester, i henhold til gjeldende regler
  • Det er tilstrekkelig enkel tilgang til å innhente, opprette, endre og godkjenne oppdateringer i grunndata
  • Det er en optimal prosess/tjeneste for å løse det umiddelbare behovet til konsumenter som trenger et nytt/oppdatert grunndataobjekt
  • Status og historikk gir informasjon om datakvalitet og gyldighet
  • Sporing kan gjøres tilbake til kilder, for eksempel autoritative kilder.

Styrt oppdatering av metadata

[rediger | rediger kilde]

Metadata bør være gjenstand for grunndataforvaltning. Ved oppdatering av metadata er det behov for å ha en styrt prosess også ved endringer i «gyldig verdisett», for eksempel ved behov for å opprette en ny produktkode i en virksomhet. Det er også en stor jobb for en virksomhet å identifisere hvilke metadata som er mest representative i sin informasjonsarkitektur, og å oppnå konsistente og dekkende begrep. Uten at disse begrepene etableres er det vanskelig å behandle informasjon i virksomheten.

Grunndataforvaltning og datavarehus

[rediger | rediger kilde]

Grunndataforvaltning har stor betydning for virksomhetens datavarehus. En viktig grunn til å ha et felles vedlikehold av data, er behovet for entydige definisjoner av data som utgjør en felles referanse i virksomheten. Slike felles referanser er særlig nyttig ved analyser som forutsetter sammenstilling av et rikt spekter av øvrig informasjon som virksomheten har tilgang til. Slike felles referanser utgjør noen av de mest sentrale byggesteinene i et datavarehus.

Grunndataforvaltning innebærer å organisere intuitive relasjoner mellom de mest grunnleggende data, slik at konsumenter kan anvende og sammenstille disse mest mulig fritt.

Eksempler på nasjonal grunndataforvaltning

[rediger | rediger kilde]

Behovet for grunndataforvaltning kan eksistere eller oppstå både i kommersielle virksomheter og i offentlig forvaltning.

Brønnøysundregistrene

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gjennomført en anbudsrunde inngikk forvaltningsorganet Brønnøysundregistrene i november 2012 en rammeavtale om «levering av tjenester for leverandøruavhengig research, analyse og rådgivning i tilknytning til utvikling av elektronisk forvaltning».[1] Rammeavtalen ble inngått blant annet som ledd i Brønnøysundregistrenes arbeid for å sikre god grunndataforvaltning.

I Norge har det på 2010-tallet pågått et statlig prosjekt som har som formål å etablere et nasjonalt fellesregister for grunndata. I den forbindelse publiserte Brønnøysundregistrene i 2019 en innstilling om hvordan et slikt fellesregister burde håndtere registere som Brønnøysundregistrene har ansvaret for.[2]

Folkeregisteret

[rediger | rediger kilde]

Skatteetaten forvalter det norske folkeregisteret. Personer som fødes i Norge, registreres i folkeregisteret etter fødsel og tildeles et unikt fødselsnummer, som er et identitetsnummer. Personer som innvandrer, eller som av andre grunner får oppholds- eller arbeidstillatelse i nasjonen, registreres også i det nasjonale folkeregisteret, som må innhente bekreftelse på personens identitet fra hjemlandets folkeregister, den autoritative kilden. Dette kan være en utfordring i hvis personen har opprinnelse i et land med mindre utviklede forvaltningssystemer. Personer som skal oppholde seg mindre enn seks måneder i Norge, eller som av andre grunner ikke tilfredsstiller kravene til å få fødselsnummer, blir registrert med et «D-nummer», som er den andre varianten av identitetsnummer.[3][4]

AA-registeret

[rediger | rediger kilde]

NAV forvalter Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (AA-registeret), som er en database over arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge, herunder arbeidstakere på norske fartøy i internasjonale farvann.

Sykehuspartner HF

[rediger | rediger kilde]

Helseforetaket Sykehuspartner er et norsk forvaltningsorgan som innhenter og forvalter store mengder grunndata. Ved utgangen av 2018 hadde Sykehuspartner rundt 2500 ulike applikasjoner til bruk i arbeidet med å levere ikke-medisinske tjenester til helseforetakene underlagt det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst.[5]

Helse Sør-Øst

[rediger | rediger kilde]

I mars 2023 ble Helse Sør-Østs planlagte overføring av pasientdata til en amerikansk skytjeneste gjenstand for medieoppmerksomhet. Datatilsynet advarte mot flyttingen til en skytjeneste eid av et amerikansk foretak, og påpekte at både norsk og europeisk lovgivning setter forbud mot å dele grunndata med land utenfor Europa. Helse Sør-Øst forsvarte planene sine ved å vise til at selv om skytjenesten var eid av amerikanske Microsoft, befant serverne seg i Europa, nærmere bestemt i Irland. Datatilsynet fastholdt at flyttingen av dataene ikke burde gjennomføres som planlagt.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Research-, analyse- og rådgivningstjenester». Mercell AS. 19. november 2012. Besøkt 2. august 2022. «Brønnøysundregistrene har som intensjon å inngå en rammeavtale med Gartner Group Norge AS om levering av tjenester for leverandøruavhengig research, analyse og rådgivning i tilknytning til utvikling av elektronisk forvaltning. Avtalen skal være ett-årig, og Brønnøysundregistrene skal ha en ensidig opsjon på forlengelse av avtalen med 1+1+1 år.» 
  2. ^ «Innstilling om bevaring- og kassasjon – Registerforvaltning og Forenkling og brukerdialog (pdf)». Brønnøysundregistrene. 27. februar 2019. 
  3. ^ «Fødselsnummer». Skatteetaten. 23. mars 2023. 
  4. ^ «D-nummer». Skatteetaten. 23. mars 2023. 
  5. ^ «Sykehuspartner HF Årlig melding 2018 til Helse Sør-Øst RHF Oslo» (PDF). Sykehuspartner HF. 27. januar 2019. 
  6. ^ Remen, Anne Cecilie (21. mars 2023). «Dine pasientdata skal sendes til amerikansk sky – Datatilsynet advarer». NRK Nyheter. Besøkt 21. mars 2023. «Datatilsynet har gitt Helse Sør Øst en rekke råd som handler om å beskytte sensitive pasientdata, slik at persondata ikke blir delt og at skyløsningen dermed blir lovlig. | – Vi har gitt helt konkrete og praktiske råd til Helse Sør Øst om hvordan personopplysninger i dette systemet kan beskyttes, for eksempel ved kryptering eller pseudnominsering. Slik at pasientdata ikke er lesbare for leverandøren, amerikanske myndigheter eller for tre lands myndigheter. Vi regner med at Helse Sør-Øst tar rådene våre på alvor, sier Line Coll, direktør i Datatilsynet.» 
Autoritetsdata